idag gikk vi Mila igjen. men du det var myye verre en sist.
mange små faktorer som spilte inn da å gjorde dagens tur mer et slit en koselig.
men men. føles godt nå i ettertid da.
et bilde fra dagens utsikt:
faktorer som gjorde turen idag dårligere en sist:
1. å absolutt viktigst: jeg glemte å ta astma medesin.. så jeg ble tung pusten, slimete i halsen, fikk ikke pustet dypt nok, melkesyra kommer fortere i beina når de ikke får nok oksygen osv. ja.. rett å slett dritt
2. jeg har begynt på hormoner igjen, de gjør meg mer slapp å gjør at jeg lettere blir kvalm
3. jeg har mensen, å jeg blir alltid mer sliten den uka
4. sola sto lavt på himmelen å vi fikk den i øynene mye av turen, noe som gir meg hodeverk
5. vi måtte se ned hele tiden pga frost i bakken, gjørme, å sol. jeg har svake ankler å må hele tiden se hvor jeg trør. så nakken og skuldrene låste seg helt.
når vi kom til bilen hadde jeg gått å svimlet en stund pga smertene i nakken, skuldrene og hode.
satt meg inn i bilen å heiv innpå med vann. noe som resulterte i å løpe forran bilen å spy.
kom meg hjem, første jeg gjorde var å spy igjen.
tok meg en varm dusj, tok 2 paraz å gikk å la meg litt. fikk ikke sove, lå bare å frøys.
sto opp etter ca 1 time, spiste blomkål suppe å ble litt bedre.
var på skolen idag, men det var hardt. ikke i form enda.
kan man bli sååååå sliten, så lenge etter en tur? er det utmattelse?
føles merkelig.
men uansett. vi var til Nasbøvarden. 314 moh:D
det var utrolig morro da. gøy å få til litt.
jeg gleder meg til neste gang vi skal gå der, for det er sånn en fin tur å det er knall morro å gå der. Men jeg må bare huske astma medesin, og kanskje ikke drive å slurpe i kroppen hormoner.
men alt i alt, sett bortifra formen, så er det en fantastisk tur:D
